Hieroglyfer
Det hieroglyfiske skriftspråket er sansynligvis det vakreste som er utviklet av meneskeheten gjennom alle tider. I rene fine linjer tegner hieroglyfene mennesker, dyr og redskaper av alle slag i en kunstnerisk stil som ble utviklet og forfinet gjennom tusener av år. I "Det gamle riket" for ca. 4500 år siden hadde egypterne over 4000 billedtegn i skriftspråket sitt. Dette ble gjennom tidene redusert til ca. 700 forskjellige billedtegn som ble benyttet mer eller mindre hyppig i de fleste tekstene frem til nyere tid.
Idéogrammer
I et rent billedspråk gjengir hver tegning ganske enkelt det som er avbildet. Tegningene kan være ordtegn som vi ofte kaller for idéogrammer. En tegning av en mann, et øye eller for eksempel en fisk skal gi leseren idéen om hva skriveren ønsker å uttrykke.
Logogrammer - substantiv (objekter)
Tegn |
Lyd |
Betydning |
 |
falk |
hor |
guden Horus |
 |
stjerne |
sba |
stjerne |
 |
hjerte |
ib |
hjerte |
 |
knute med sløyfe, livets nøkkel |
ankh |
liv |
 |
sol |
re |
guden Re |
 |
grunnriss av et hus |
per (paru) |
hus |
 |
mann |
|
mann, jeg |
 |
okse |
|
okse |
 |
fisk |
|
fisk |
 |
gribb |
|
gribb |
 |
munn |
ro |
munn |
 |
alter |
hotep |
alter |
 |
konge |
|
konge |
 |
løftede armer |
ka |
aspekt av sjelen, ka |
 |
gjeter med stav |
|
gjeter, hyrde |
 |
øre |
sed |
høre |
 |
øye |
ir |
gjøre, lage |
 |
bie |
bit |
bie |
 |
klubbe |
hedj |
|
 |
tre |
|
tre |
 |
måne |
|
måne |
 |
|
|
vei, kanal |
Når de gamle egypterne ønsket å fremstille en handling, foregikk det i prinsippet på samme måte med idéogrammer. De tegnet da en hieroglyf som viste de karakteristiske bevegelsene i handlingen.
Logogrammer - verb (handlinger)
Tegn |
Lyd |
Betydning |
 |
arm med stokk |
nakht |
sterk |
 |
person som løfter en krukke til hodet |
|
løfte |
 |
to tomme hender |
|
nekte |
 |
person som spiser |
|
spise |
 |
person med stokk som holdes med to hender |
|
true |
 |
armer med skjold og våpen |
|
kjempe, slåss |
 |
person med stokk som holdes med én hånd |
|
slå |
 |
kvinne som føder |
|
føde |
 |
øye med tårer ("stråler") |
|
gråte |
 |
fugl som flyr |
|
fly |
 |
armer med åre |
|
ro |
Neste steg i språkutviklingen var overgangen til en stavelsesskrift. Hieroglyfene kunne nå ha . De kunne enten fremstille objektet eller selve handlingen som beskrevet, eller konsonantene i selve ordet. Vokalene ble aldri skrevet i det gamle egyptiske skriftspråket. Denne utviklingen skal jeg beskrive med noen enkle eksembler:
munn |
hus |
alter |
 |
 |
 |
ro |
paru |
hotep |
r |
pr |
htp |
Øverst ser vi hieroglyfene for munn, hus og alter, under har vi de egyptiske ordene for disse objektene og underst konsonantene i ordet. Som du ser mangler vokalene, og dette skapte vanskligheter. Skulle man for eksempel skrive ordet hus med bare to konsonanter - p + r - så kunne de bli mange forskjellige ord, f.eks. per, apr, epra osv. En konsonantskrift er som du ser langt fra entydig. Dette løste egypterne ved å benytte såkalte determinativer. En determinant er ganske enkelt et begrepstegn som vanligvis settes i slutten av stavelsesordet for å gjøre det entydig.
Determinativer
Tegn |
Lyd |
Betydning |
 |
spurv |
|
svak, feil(-tagelse), ubetydelig (Brukt om dårlige og små ting) |
 |
by med veikryss |
niut |
by |
 |
strålende sol |
|
solstråler |
 |
kvinne |
|
kvinne |
 |
ølkrukke |
|
ølkrukke |
 |
dyrehale |
|
pattedyr |
 |
to ben |
|
gå, komme |
 |
|
|
klær, tøystoff |
Konsonantalfabetet
Det siste trinnet i den egypiske språkutviklingen var et hieroglyfisk "alfabet". Med dette alfabetet ville det vært mulig for de gamle egypterne å gjengi de aller fleste lydene i språket deres. Men merklig nok maktet de ikke å ta det geniale spranget som ville gjort tusener av hieroglyfer overflødige. (Det gjorde derimot et ukjent geni i Sinai-ørkenen, og han gav oss grunnlaget for vårt eget alfabet som delvis bygger på hieroglyfene.)
Tegn |
på egyptisk |
Lyd |
 |
egyptisk gribb |
|
stemmelukke (a) |
 |
blomstrende siv |
|
i eller j (e) |
 |
underarm |
|
stemmelukke (a) |
 |
vaktelkylling |
|
w eller u |
 |
ben |
|
b |
 |
krakk |
|
p |
 |
slange med horn |
|
f |

 |
ugle
jordstykke |
ma'at |
m |
 |
vann
Nedre Egypt's krone |
|
n |
 |
munn |
ro |
r |
 |
løve |
laboi |
l |
 |
gårdsplass |
|
h |
 |
snodd lintrådveke |
|
hes h-lyd |
 |
morkake? |
|
kh (ach-lyd) |
 |
dyremage |
|
kh (hard ach-lyd) |
 |
dørbolt |
|
z |
 |
foldet tøy |
|
s |
 |
2 stk. blomstrende siv |
|
y |
 |
dam, demning |
|
sh, sch |
 |
åsside |
|
q (k) |
 |
kurv |
|
k |
 |
krukkestativ |
|
g (hard) |
 |
brød |
|
t |
 |
tjor, reip |
|
tch, tj, tsch |
 |
hånd |
|
d |
 |
slange |
|
dj |
Tegn for to lyder
Tegn |
Lyd |
Betydning |
 |
|
dw |
|
 |
siv |
sw |
|
 |
fat, skål |
nb |
|
 |
gås |
sa |
født av, sønn av |
 |
øye |
ir |
se, sett |
 |
løftede armer |
ka |
hellig |
 |
antilopehorn |
wp |
|
 |
malibustork |
ba |
|
Tall
Et karakteristisk trekk ved egypternes regnekunst var at den var praktisk og jordnær. Det var slike kunnskaper et jordbruksfolk trengte til oppmåling av sine jordeiendommer og sine byggverk. Egypterne brukte et vanlig titallsystem med følgende grunntegn:
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
1 |
10 |
100 |
1000 |
10 000 |
100 000 |
1 000 000 |
Når de skulle skrive et høyere tall, ble alltid den høyeste enheten skrevet først slik som i vårt tallsystem. Grunntegnene ble ble så gjentatt så mange ganger man måtte for å få det riktige tallet. Som for eksempel:
Med sitt regnesystem kunne egypterne summere, trekke fra og gange. Geometrien utviklet de spesielt i forbindelse med sine store byggearbeider. De kunne beregne flateinnholdet av rektangler, triangler og trapeser, og også volumet av sine pyramider. De nådde også langt i beregningen av sirkelens flateinnhold. Her fant de frem til en formel som sa at flateinnholdet var lik brøken 64/81 ganger kvadratet av sirkelens diameter. Denne formelen gir pi en verdi på 3,16, mens det korrekte er ca. 3,14.
Brøker
Måling av kornkvanta var meget viktig i Egypt, ikke minst for skatteoppkreverne. Måleenheten kalte de for hekat, og oppmålingen foregikk som brøkdeler av denne enheten på en meget original måte, nemlig ved hjelp av det "sunne" øyet til Horus. Hvis vi legger sammen alle disse brøkene, får vi 63/64, pussig nok ikke et helt tall. Det mangler 1/64 del for å gjøre øyet helt. Forklaringen på dette merklige fenomenet finner vi i den urgamle legenden om kampen mellom den gode Horus og den onde Seth. I et blodig oppgjør mellom disse to greide Seth å rive ut øyet på Horus. Da kom visdommens gud, Thoth, sin gode venn Horus til unnsetning. Han samlet sammen alle delene av øyet for å gi Horus synet tilbake. Men en liten del kunne han ikke finne. Thoth gjorde da slik at øyet ble "sunt" og Horus kunne se selv om øyet ikke var komplett. Hvis du studerer hieroglyfene for brøkene under, vil du se at linjene følger avbildningen av det "sunne" øyet til Horus.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
1/2 |
1/4 |
1/8 |
1/16 |
1/32 |
1/64 |
|  |
|